Gourmet mat lager seg ikke selv

”Fine dining” er et ikke helt godt definert begrep. Med betegnelsen tenker vi gjerne på gourmet mat servert i stilrene lokaler med god service og kompetente servitører. Det er ikke noe i veien for å ha fine dining i et privat hjem eller lukket selskap, men som oftest tenker vi på spesielle restauranter som kombinere god mat med eksklusive omgivelser. Det ligger i sakens natur at fine dining som oftest er synonymt med eksklusiv mat.

Gourmet mat er gjerne resultat av en lang historisk prosess. Det som kjennetegner de fleste store kjøkkener er at de vokser ut av en historie med en stabil overklasse som over lenger tid kan etterspørre mat ikke bare for å stagge sulten, men for å få en unik opplevelse. Fine dining er derfor et overskuddsfenomen vokst ut av en etablert elite. En kan også si at fine dining er en sosial markør som skiller en overklasse fra resten av befolkningen.

Sanseinntrykk

Fine dining er altså ikke først og fremst et spørsmål om ernæring, men like mye et spørsmål om sanseinntrykk, lukt, smaksopplevelser og sosial markering. Måltidet er gjerne omgitt av ritualer og seremonier som kan omfatte så forskjellige ting som interiør, klesdrakt og samtaleemner.

Nesten alle store imperier har utviklet sin egen fine dining ofte bare kalt kjøkken, gjerne med stor K. Således snakker vi om det franske kjøkken, det italienske, tyrkiske, indiske og kinesiske kjøkken, bare for å nevne noen. Selv om fine dining som oftest er knyttet til særlig smakfull mat, bør en ikke sette likhetstegn mellom gourmet mat og fine dining.

Således er ikke all fine dining knyttet til anerkjent gourmet mat. Det er få som snakker om det engelske eller britiske kjøkken, men man finner utvilsomt fine dining også her. I slike tilfeller er det ofte selve miljøet maten serveres i som er vel så viktig som maten.

De fleste land og større byer opererer i dag med fine dining restauranter. Det har blitt en del av den internasjonale turismen. Folk reiser ikke bare for å oppleve natur og historiske levninger, men også for å få nye matopplevelser. Det finnes til og med egne temareiser for mat og vin opplevelser.

Forutsetter at det finnes en etablert matkultur

Fine dining forutsetter at det finnes en etablert matkultur, gjerne nedfelt i egne utdannelser og organisasjoner. Kåringer av landets, Europas eller verdens beste kokker, er en del av fine dining kulturen og er trolig en forutsetning for å opprettholde den. Siden 1966 har man i Norge kåret årets kjøkkensjef, og siden 1990 avholdt det årlige Norgesmesterskapet i kokkekunst. En av de mest prestisjefylte internasjonale konkurransene er Bocuse d’Or, som siden 1987 har vært avholdt i Lyon annethvert år. I tillegg har man hvert fjerde år siden 1896 arrangert Kokke-OL.

Etter hvert har matlagingsprogrammer med mer vekt på fine dining enn på ernæring blitt et innslag på nesten alle TV-kanaler og fremstilling og serving av gourmet mat er et viktig innslag i den illustrerte pressen. Det er knapt et ukeblad med respekt for seg selv som ikke har en matspalte. Dette er med på å opprettholde interessen for mat og bidrar til at det er et økende marked for fine dining for eksempel i Norge.

Ettersom fine dining like mye er et sosialt fenomen som servering av spesielle retter, vil det som er fine dining ett sted i verden ikke nødvendigvis være det et annet sted og etter hvert som stadig flere i et land for kjennskap til og har mulighet for å delta i fine dining vil en kunne oppleve at det som var fine dining for en del år siden, ikke lenger kan kalles det. Ja, en vil trolig oppleve at det som var fine dining tilbake i tid i dag oppleves som helt ordinært eller til og med mindreverdig, uten at det skal stoppe oss i å innta herlige måltider servert av verdensklasse sjefskokker.

Legg igjen en kommentar