Det er stadig fokus på hvor mye mat som kastes i husholdningene. Hvert år kaster hver person over 50 kilogram mat, det meste av det helt brukbar mat som enten har en datomerking som har gått ut eller rester som går rett i søppelkassen etter noen dager. Et problem er hvordan butikkene velger å pakke maten. Det er for eksempel merkelig at man ikke kan handle like mange pølsebrød som det er pølser i pakken. Dermed blir det ofte igjen pølsebrød som må kastes. Et annet problem er også at man følger datomerkingen til punkt og prikke.
Man skal huske på at datomerkingen er en veiledende datomerking, og at mat er like god selv etter utgått dato. Det er for det første for å selge flere dagligvarer, men samtidig for at de ikke skal risikere å bli saksøkt dersom man skulle være uheldig å få i seg dårlig mat. Men slik kan selv utgått mat bli de fineste retter.
- Det er selvfølgelig viktig å ha et kjøleskap som fungerer optimalt. Det betyr at det ikke må være overfylt og samtidig holde de temperaturene de viser. Dersom kjøleskapet er gammelt, vil ofte termostaten ryke. Da kan det hende maten i fryseren blir nedfryst, så opptint i flere omganger. Dette kan redusere levetiden på maten. Ikke fyll kjøleskapet for fullt for da vil ikke frysefunksjonen fungere og kjølingen virke dårlig.
- Grønnsaker kan oppbevares i romtemperatur. Ofte ser man agurk og tomater som er råtnet i kjøleskapet. Disse skal oppbevares i romtemperatur fordi de både trenger lys og holder seg best mellom 10-14 grader. De bør ligge fritt og ikke pakkes sammen i en pose eller kasse, for da råtner de fortere. Det samme gjelder for frukt.
- Egg holder i lang tid. Selv egg som har stått flere måneder i kjøleskapet kan brukes. Man ser gjerne at fargen mørkner litt, men det betyr ikke at det er dårlig. Egg er ingrediens i mange matretter, så egg er viktig å ha nok av. Egg inneholder også de fleste ingredienser man trenger.
- Råtnet mat kan bli som ny. Det vil si en ost som har grønne flekker, har et indre som er like god. Det er bare å skjære bort den mugne delen, og resten kan fortsatt brukes. Det samme gjelder brødmat. Skjær bort den ytterste delen, for denne kan fuglene få.
- Frukt og grønt som er skjært opp i staver, kan settes i et vannglass i kjøleskapet. Vannet hindrer at stavene blir myke og daffe, men holder både på knaske-effekten og holdbarheten lengre. Slike grønnsakstaver av for eksempel kålrabi og gulrøtter er perfekte med dipp som en forrett eller når man trenger litt snacks.
- Restemat kan bli flotte retter å servere neste dag. Kokte poteter blir ofte gjenstand for søppelbøtta, men i stedet kan man kutte dem opp, krydre dem i salt og pepper, og steke dem i panna på lav varme. Tacorester kan strøs på en omelett og serveres som en skikkelig hotellfrokost. Det samme gjelder dersom man har laget en salat. Over natten har noe slagnet, men det betyr ikke at alt må kastes. Det er gjerne det ytterste laget som er dårlig, mens det innenfor fortsatt er ok. Gammel brunost kan kuttes og brukes i sauser, og gammel melk blir ofte en god graut.
Det er mange muligheter for å lage det beste måltider, selv med mat som har utgått datomerking på seg. Det er bare å bruke fantasien og heller ta det meste som ”god fisk”.