”Fine diner” eller ”fine dining” er ikke begreper som vi finner i det norske språket. Det er låneord med et noe upresist innhold på norsk. I Norge snakker vi gjerne om et festmåltid eller festmiddag eller selskapsmat.
At begrepet ikke har noe entydig innhold, betyr ikke at det ikke er en del elementer vil gå igjen når vi snakker om fine dining.
Som regel tenker vi på fine middager på fine restauranter. I mange tilfeller er det stedet hvor måltidet inntas som mer definerer om en kaller det fin middag enn selve maten. Det er antakelig få som ikke vil regne slottsmiddager som toppen av matopplevelser. ”Fine” i denne sammenhengen er altså ikke noe objektivt kriterium, men bestemmes til en hver tid av den herskende smak eller kultur. Det er noe som forandrer seg over tid og inngår også som en sosial markør.
Det er imidlertid ikke noe i veien for at fine dining er noe som kan skje i private hjem eller i leide lokaler. Middager knyttet til høytider, jubileer, bryllup og lignende kan falle inn under begrepet fine dining. Fine dining inngår også ofte i firmaers markedsføring og representasjon.
Sentralt i fine dining er selvsagt selve maten og kanskje ikke minst drikke. Generelt kan man si at fine dining inkludere minst tre rette, men kan i mange tilfelle ha langt flere. En slik middag kan for eksempel omfatte følgende retter:
- Smaksvekker, aperitif
- En eller flere forretter
- Suppe
- Fiskerett, som oftest bare en
- Hvilerett, som ikke alltid regnes som en egen rett
- En eller flere kjøttretter
- Ost og kjeks
- Dessert
Til hver av rettene følger det gjerne med separate viner, likører eller brennevin tilpasset den enkelte rett. Hovedhensikten med et slikt måltid er ikke å stille sulten men at mat og drikke skal være en integrert sanseopplevelse, hvor synsinntrykk, lukt og smak utgjør en enhetlig opplevelse. Mange vil også regne med hørselsinntrykk som en del av opplevelsen. Taffelmusikk er da også en egen musikk sjanger.
Generelt kan en si at slike middager tar lang tid og tilbereder, forutsetter tilgang på gode råstoffer og betydelig erfaring med tillaging. Dermed blir måltid nesten per definisjon dyrt, men dette er ikke en nødvendig forutsetting. Noe feilaktig settes det av og til likhetstegn mellom en dyr middag og en fin middag.
Fine dining er imidlertid noe mer enn bare god mat. Som oftest forutsetter man at måltidet inntas i sanselige omgivelser. Dette gjelder ikke minst at interiøret skal være pent. I fine dining inngår også bruk av pent bestikk og en fin borddekking gjerne med blomsteroppsatser..
Fine dining vil i mange tilfelle også omfatte deltakernes antrekk. Det er ikke nødvendigvis et krav i alle sammenhenger, men selv om kles koden er betydelig utvannet og forandret de siste årene, vil nok de fleste forutsette at middagsantrekk inngår i fine dining. I noen sammenhenger vil antrekk være et krav for å delta i slike middager.
I fine dining inngår også selve serveringen. Her kan det riktignok være betydelige variasjoner. Det kan være stor forskjell på om middagen inntas i et privat hjem eller på en dyr restaurant, men man forutsetter gjerne at de som serverer har kunnskap om maten og drikke som serveres og at de er i stand til å overholde visse regler for servering. Litt enkelt sagt kan man si at i fine dining inngår visse omforente ritualer.
Ut fra hva som her er sagt om fine middager kan man også trekke den slutningen at fine middager per definisjon skjer i sluttede selskaper det vil si at deltakerne utgjør en viktig del av den samlede opplevelsen.