Select Page

Bocuse d’Or

Bocuse d’Or er et uoffisielt VM i fransk kokkekunst. Konkurransen arrangeres annethvert år i den franske byen Lyon. Konkurransen ble startet av den franske kokken Paul Bocuse i 1987. I dag er det sønnen Jérôme Bocuse som er leder. Ideen var å benytte opplegget fra de store idrettskonkurransene til å øke oppmerksomheten omkring kokker og kokkekunst. Konkurransen finner sted under den store matmessen Sirha.

Ideen var å bringe sammen 24 mesterkokker fra hele verden for å lage de beste rettene i løpet av 5 timer og 35 minutter foran et engasjert publikum. Juryen ble satt sammen av de beste kokkene i verden. Kåringen av årets Chef får meget god mediedekning. Det å vinne en av prisene betyr derfor som regel at så vel personen som den restauranten han (det er alt overveiende menn som deltar) representerer vil øke sin prestisje og konkurransedyktighet.

Etter hvert som ønske om deltakelse økte så arrangørene seg nødt til å innføre en prekvalifisering og desentralisering av virksomheten. I dag er Bocuse d’Or en kontinental konkurranse med Bocuse d’Or Europe, Bocuse d’Or Latin America og Bocuse d’Or Asia-Pacific. Fra disse kontinentale finalene velges så de 24 som får delta i den store finalen i Lyon.

Kandidatene til mesterskapet kvalifiserer seg til konkurransen ved et nasjonalt uttak i hvert enkelt land. Det nasjonale uttaket i Norge er konkurransen Årets Kokk. Arne Brimi var den første norske kokken som deltok i konkurransen så tidlig som i 1987. Norge har gjort det overraskende godt de siste årene med en rekke gull, sølv og bronsemedaljer

Fine dining restauranter er restauranter med særlig god mat. I tillegg må restaurantenes interiør holde en høy standard. Personale må være velutdannet og være i stand til å sikre første klasses service Slike restauranter har vanligvis også visse krav til oppførsel og kleskode som forventes å bli overholdt.

Michelin

Verdens kanskje mest kjente rangering av restauranter skjer gjennom Michelinguiden som regnes som verdens eldste av sitt slag. Michelinguiden ble startet av dekkselskapet Michelin og begynte som en service for bilister som ønsket oversikt over gode spisesteder.

I 1926 begynte guiden å tildele stjerner til de beste restaurantene i Frankrike. Til å begynne med var det bare en stjerne, men fra 1931 ble det etablert et hierarki av stjerner. Fra 1931 fikk stjernene sin nåværende betydning:

  • Tre stjerner – «Utrolig godt kjøkken, verdt en egen reise»
  • To stjerner – «Usedvanlig god matlaging, verdt en omvei»
  • Én stjerne – «En svært god restaurant i sin kategori»

Senere fra 1955 har Bib Gourmand nivået kommet til, og angir «God mat til en moderat pris»

Til å begynne med gjaldt Michelin Guiden bare restauranter i Frankrike. Etterhvert som biltrafikk ble vanligere fikk man guider for andre land også. I dag blir det publisert 12 forskjellige utgaver av Michelin guiden, og tilsammen inneholder den oppslag om mer enn 45 000 hoteller og restauranter i Europa.

Norden fikk først sin egen guide i 2014 før det var vi en del av den engelske guiden. I Norge har flere restauranter oppnådd stjerner i guiden. Den første som fikk to stjerner var Bagatell i Oslo. I 2016 fikk Maaemo som den første norske restauranten tre stjerner i guiden. I 2017 var det en restaurant som fikk 3 stjerner, 4 som fikk en stjerne og 2 som havnet i kategorien Bib.

Michelins har egne inspektører som besøker restaurantene. Michelin har gjort mye for at deres inspektører skal være så objektive som mulig. De er derfor fullstendig anonyme. Ikke en gang deres nærmeste skal kjenne til deres virksomhet, og de har strengt forbud mot å snakke med journalister.

En slik hemmelighetsholdelse har imidlertid den baksiden at ingen utenom den indre kretsen i Michelin Guide kan kontrollere hva som foregår. Guiden er derfor helt avhengig av tillit til sin upartiskhet. De siste årene har den blitt utfordret flere ganger, men fortsatt er Michelin Guide ubestridt den viktigste rangeringingen av restauranter for fine dining.