Select Page

Michelin-restauranter, fine viner, kostbare antrekk, høflighetsfraser på fransk og skyhøye regninger. Alle ting man forbinder med fine dining. Det er ikke til å komme unna at dette levesettet blir gjenstand for en del ironi og humor. Spesielt på bekostning av den ekstravagante luksusen. Mange vil aldri ha råd til å dra på en restaurant av en slik høy standard noen sinne, mens andre synes hele opplegget er litt overdådig og sært. For mange er det en drøm å få kle seg opp, bli servert de deiligste retter og drikke de mest utrolige viner fra eldre tider.

Filmbransjen viser som oftest flotte restauranter med gourmetmat fra en glansfull side, mens andre elsker å provosere. Provokasjon kan være med på å skape debatt rundt godtatte normer når det gjelder for eksempel elitens sløseri og fråtsing, selv om det er stor fattigdom i verden for øvrig.

Mr. Creososte er en figur i Monty Pythons ”The Meaning of Life”, spilt av Terry Jones. Han er en smellfeit kakse som bestiller et enormt måltid som skal ende med at han bokstavelig talt eksploderer. Allerede når han kommer inn i restauranten gjemmer akvariefiskene seg, og han selv spyr på grunn av den påstartede overspisingen. Likevel setter han seg ned for å bestille dagens rett. Eller skal vi si retter, for han bestiller omtrent alt på menyen. I skikkelsen som hovmester spiller John Cleese fabelaktig, slik vi har sett han senere i ”Hotell i Særklasse”, en britisk komedie rundt hotelldrift i et fashionabelt strøk i England.

Han lister opp en rekke retter Mr. Creosote kan bestille, men ender opp med å bestille alle. Servert med 6 flasker av den beste vin. Her er hva han bestilte:

Forretter:

*Moules marinières

*Pâté de fois gras

*Beluga caviar

*Eggs Benedict

*Tart de Poirot

*Frog legs amandine

*Quail`s eggs in a bed of puré mushrooms

Hovedrett:

*Jugged hare with a sauce of truffles and bacon

*Grand Mamier

*Anchovies and cream

Drinks:

*6 bottles of Chateau Latour 1945

*Methuselah, (Jeroboam a 6 litres per bottle)

*Half a dozen crates of brown ale (144 bottles)

Det hele ender utrolig nok med at Mr. Creosote eksploderer etter å motvillig ha takket ja til en mintsjokolade til slutt. Hele restauranten blir oversvømt av innvoller og fortært mat, og alle gjestene flykter i forferdelse.

Hele scenen i filmen er en grotesk framstilling av det dekadente miljøet blant de rikeste av de rike. Filmen er ment å sparke i de fleste retninger, men spesielt til de bedrestilte i samfunnet. Ord som overflod, velstående, i bøtter og spann, lassevis, fyldig er uttrykk som brukes for å få frem budskapet i scenen. Det å bruke så sterke virkemidler, får fram reaksjoner fra publikummet. Hva filmen egentlig ville få fram er senere diskutert uten noen direkte svar, bortsett fra hva eventuelt meningen med livet skulle være. John Cleese hadde også uttalt at han håpet at filmen skulle gjøre ham ustyrtelig rik og uavhengig resten av livet.

Mr. Creosote, kan henspille på den oljete væsken som tidligere ble brukt som blant annet avføringsmiddel, noe kanskje herren kunne trenge i ny og ne.

Filmen skulle provosere de etablerte makteliten, men ble likevel en suksess, da den tok opp kanskje det mest stilte spørsmålet gjennom alle tider, hva meningen med livet er. I filmens avslutning konkluderes det med at man skal være snill mot andre, og ikke spise for mye fett. Man skal prøve å lese en god bok innimellom, og gjerne gå en tur hver dag. Videre sa de at man skulle leve i fred og harmoni med andre fra alle nasjonaliteter og folkeslag.